Jo, skal vi se, vi var kommet til Epernéy i Champagne.
Dette er byen som ofte blir kalt for Champagnens hovedstad. Langs Rue de Champagne ligger alle de store champagnehusene på rekke og rad. Der ligger Möet, Pol Roger, Boizel og alle vennene deres.
Ved besøket vårt i vår brukte vi mere tid i selve hoved gata, og besøkte Huset Boizel (Atelier 1864) for smaking og handling. Servicen der var helt fantastisk, og Pauline Heydt-Trimbach ga oss full oppmerksomhet. Dette resulterte i at vi besøkte dem på nytt nå i sommer, og fikk samme herlige oppmerksomheten. Kjelleren deres var dessverre stengt pga renovering, men om dere skal til Epernéy burde et besøk hos Boizel være obligatorisk.
I vår bodde vi i Troyes på en «herregård» midt i sentrum fra 1600 tallet (La Demeure de Charme) et fantastisk hotell som anbefales på det varmeste.
I sommer derimot tok vi inn på campingplassen som ligger i sykkelavstand fra hovedgata nede ved elven. En flott plass med store tomter, avdelt med fine hekker.
En av tingene vi gjorde før vi forlot Champagne var å besøke Reims, en by absolutt verdt et besøk. Bare katedralen (Notre dame de Reims) gjør besøket verdt turen.
Etter Champagne besluttet vi å kjøre inn i Tyskland, rettere sagt Mosél. Ingen av oss hadde vært der før, men min bror hadde lest en del om område, så vi kjørte inn i Mosél dalen med godt mot, og hvilken fryd av en dal! Det bugnet av vinmarker fra bunnen til toppen langs hele dalen.
De pittoreske små byene langs hele elven er nok verdt et besøk, men vi hadde satt oss Bernkastel-Kues som mål, så vi kjørte dit. Her fant vi en nydelig Knaus-camp i passe sykkelavstand fra sentrum.
Til denne vakre perlen kan det nok være greit å komme med store håp om masse turister. Vår besøk var midt i juli, og gatene var fulle av liv.
Vi kjørte jo hit på impuls, og det igjen førte til at vi var totalt uinformert om hvilke gårder og slott som konkret befinner seg der, og dermed heller ikke hadde gjort noen avtaler om smaking og omvisninger, så til neste gang skal vi være bedre forberedt.
Men vi klarte å finne ei lita sjenkestue med mor selv bak disken. Man skal kanskje lete lenge etter ei dame med så stor kunnskap om dalen. Hun kunne bl.a. fortelle at det var få, muligens ingen, av innbyggerne som klarte innhøstningen, så det ble hentet inn arbeidskraft som var vant til å henge i stropper i bratte terreng å høste druer.
Etter Tyskland var selve vinferien over. Vi snudde nesa hjemover. Vi tok ferga fra Puttgardt til Rødby, fant ingen camping og måtte sove på en avstikker for trailere, før vi kjørte til Stockholm.
Etter to dager i Stockholm vendte vi hjem, og stoppet bare for å sove. På finskegrensa ved Kilpisjärvi måtte vi ha opptelling for å se hvor mange vinflasker vi måtte tolle inn i tillegg til de 12 vi kan ta inn tollfritt, og totalt endte vi på 30 flasker. Takk og lov for den nye appen til tollvesenet! Ved enkle tastetrykk var alt fortollet, og regningen betalt.
Vi hadde en fabelaktig tur, og gjør det gjerne om igjen, men neste gang skal vi sette av mer tid på hvert sted, samt å planlegge mere i forkant.
Anbefales!