Det er snart desember, og mørketida er faktisk godt i gang, og har vel egentlig vært i gang siden mars?
Det er en forferdelig tung tid vi har bak oss, og kanskje foran oss, selv om nyhetene om vaksiner både fra England og USA er gode 🙂
Mange sliter i mørketida, mer enn i lyse måneder, og når mørketida nå har pågått i hele sommerhalvåret er det kanskje ikke så rart at ventetiden ved landets psykiatriske institusjoner er lengre. Dette med det mørke man bærer med seg er så individuelt, og noen synes at begrepet «styggen på ryggen» er både forslitt og feil. Det er så utrolig mange som sitter med dette inni seg, liksom inni margen! Det er som en levende organisme som pulserer i sitt eget slimete tempo. Noen ganger kan det være nok med en avvising, en uventet krass tone, et avslag av uansett slag, eller et tilbud man ikke klarer å takke ja til. Dette er ikke noen sedvanlig «Styggen på ryggen», dette er livet!
Så hvordan møte disse med sitt eget mørke inni seg? En telefon kan få slimet til å blomstre, og en plutselig invitasjon er muligens ikke noe bedre. Jeg tror kanskje en enkel melding med enkle spørsmål kan være det beste. Et lite «Hei, er du der?» er ofte det beste, litt som Rema, det enkle er ofte det beste 🙂 Krav om deltagelse av noe slag kan vær tungt, men enkle spørsmål kan nå langt <3
I denne den mørkeste delen av mørketia kan det være omtrent umulig å se hvem som sliter, de fleste er nærmest programforpliktet til å smile, til å rekke, til å klare alt. Så om du kjenner noen du ikke har hatt kontakt med på ei stund, hva med å sende ei lita melding? «Hei, er du der?»
Tenn et lys, både fysisk og psykisk, det når langt <3
Så, om du ikke allerede har gjort det, heng opp lys, både inne og ute, og spre lys til alle kanter <3
Noen ganger er det bare å huske å benytte seg av den 🙂
Og i dag går min reise til vaskerommet! Først…deretter reiser jeg jo til kjøkkenet, stua og til slutt tar jeg en rundreise i hele huset. Oh yeahhh!!! Virkelig en spennende reise…Men den reisen tilsvarer jo bare reisen med drosje til flyplassen, for etterpå tar flyet av, og nye eventyr står for døren, som i dag, når jeg er invitert til Halloween middag hos mitt eldste barnebarn, Sanna på 4 og et halvt år <3
En glad Halloweengutt for mange år siden
Her er det løfter om kostymer og Monster burgere! Jeg regner med at bestemor må bli skikkelig skremt, og skikkelig høylytt i sin redsel 😀 Kanskje til og med må hun ramle litt på gulvet? Man skal ikke ta lett på ei lita jentes første møte med muligheten til både å skremme, og bli skremt, det er viktig å både se og føle på det <3 Regner med at lillebroren på bare 1 år hiver seg med i leken <3
Deretter, når middagen er over, og både Husgud (Bestefar) og Husgudinnen (Bestemor) er passe mett og fornøyd, da går reisen videre inn til byen! Der skal man på konsert med to av byens store sønner, Jørn og Steinar på Prelaten. Jøsses som jeg gleder meg, enhver reise bør ha et islett av berømmelse, om ikke akkurat glamour 😉
Kontrastene på en reise kan bli store, fra vaskerom som vanlig Husgudinne, innom leken og supersterk bestemor, til «ungjenta» som synger med og hever sitt glass mot musikalske minner, og gode opplevelser.
Så hvordan ender reisen? Jo, da går den slitne, litt gamle kvinnen ( som fysisk befinner seg midt i femtiårene, men psykisk i tredveårene) hjem for å finne frem strikketøy og fjernkontroll, mens hun reflekterer over nok en reise, ikke til Hollywood, men til sitt eget liv <3
I San Fransisco var vi i tre dager. Vi hadde også her booket turer for omvisning på vingårder, og vi benyttet oss av appen Get your guide.
Vi havnet på en minibuss med dårlig utsikt, og en sjåfør som var mere opptatt av å få radioen til å virke, enn å se på veien…unødvendig å nevne at vi var småskremte hele veien.
Bortsett fra det besøkte vi Cline, Mayo og Kieu Houng, (sistnevnte hadde rett og slett ikke god service, og vi fikk følelsen av at vi ble oversett)
Disse vingårdene var nokså lik de som vi var på i Napa, men Cline er jo en verdenskjent gård, som også leverer vin til Vinmonopolet, og hadde et veldig profft opplegg. Det er også veldig vanlig med vinklubber, og egne områder for medlemmene, men vi snakket med Tom, og fikk inngangs tillatelse til alle områder.
Redwood forest
Vi hadde noen herlige dager i SF, og været var overraskende godt. Vi fikk fortalt at klimaet i byen er stort sett høst/vår hele året, men disse dagene var stort sett solfylte, og behagelig temp for en nordlending som ikke er veldig godt vant med mye varme.
ChinatownGolden Gate i tåkeLombard street, uhyre langt å gå opp, jeg klarte ikke å strekke ut leggene på mange dager etterpå!
Byen San Fransisco var vakker, og hotellet vi bodde på, Parc 55, var fantastisk. Vi ble oppgradert til 10.etg med en fabelaktig utsikt over hele området, og servicen var upåklagelig. Bilen ble tatt i mot, og parkert gud vet hvor, og vi fikk den levert etter behov.
Stearway to heavenHavneområdet med masse pirer, også Pier 39
Vi besøkte også sjømannskirken! Veldig spesielt for en sjømannsdatter som vet at Far hadde besøkt kirken flere gang for over 50 år siden.
Utsikten mot Alcatraz var også vakker.
Presten lurte på hvor vi skulle videre, og vi hadde da bestemt oss for å kjøre via Bakersfielt og til Las Vegas.
«Bakersfield? Ka dokker skal gjøre i Bakersfield?» lurte han på. En bitteliten by, helt på baksiden av California?!? Vi forklarte at det kun var tenkt som en mellomstasjon på tur til Las Vegas, og da ble han litt mere forståelsesfull til tanken. Han kunne fortelle at området der var kjent for sine vinder, og tørre tider.
Bakersfield viste seg å være vakker!!!
En rusletur gjennom byen var fort gjort, men utrolig fint.Hotellet vi bodde på var rent og pent, og god parkering
Veiene i hele California er uten sidestykke! Det er så langt unna standaren du finner i Norge (ihvertfall i Nord-Norge!)
Vel fremme i Las Vegas tok vi inn på Trump hotell. Helt uten å støtte noen av eierens meninger og gjerninger, benyttet vi oss av at han seiler i motvind, og fikk derfor tildelt en sitte i 62.etg med soverom, stue, to bad og kjøkken, for den nette sum av kr 3.000,00… Totalt for alle tre dagene…Vi støtter ikke med mer enn vi må.
Hotellet viste seg å være fantastisk, og service upåklagelig i resepsjon og gjesteområdet generelt, men resturant og frokost sted var ikke god service, egentlig ganske fraværende om du spør meg…
Utsikten fra rommet.Meg og RamseyVi feiret 14 års bryllupsdag på Frank Sinatra! Dersom du drar til Vegas, besøk denne restauranten! Fantastisk! Jeg kommer aldri til å glemme den plassen.På veg opp til Grand Canyon (som vi ikke fikk sett, da vi var nødt å betale i dyre dommer for guidet tur, noe vi ikke var forberedt på) fikk vi sett mye annet fint i Nevada.
I Las Vegas er det ikke så mye å gjøre dersom du ikke er lidenskapelig opptatt av spill og gambling, så vi benyttet mye tid på suitten, og med cruising rundt i Nevada.
Nå satte vi oss i bilen med kurs mot Los Angeles for en siste overnatting, fader for en tur vi hadde!!! Anbefales!
Vi brukte masse apper til å få gjennomført turen. Vi forhåndsbestilte alle hotell bortsett fra to via Hotels.com, vi bestilte bord på resturanter med Open Table, og guidete turer med Get your Guide. Alle resturanter satte veldig pris på å få gjester som hadde forhåndsbestilt bord.
Til sist vil jeg anbefale Trip Adviser, en fabelaktig guide til alt man kan finne på å gjøre i løpet av en tur på tre uker, som denne var.
Tusen takk for følge <3
PS, flyturen hjem oppgraderte vi til SAS Plus….anbefales også 😉
Her fortsetter min beretning om vår rundtur i California, våren 2018. Vi var kommet til «campen» i Napa.
Napa var en flott by, både vin, mat og natur. Vi hadde bestilt tur med Napa Valley wine train, noe som var veldig dyrt i forhold til hva vi fikk for pengene. Vi var forberedt på en flott middag i nydelige omgivelser, det ble det ikke. Toget var gammelt, skranglete og ikke lagt opp til å få informasjon gjennom hele vognen. Vi satt i ytterkant, og hørte ikke infoen som ble gitt fra midt i vognen. Bortsett fra det fikk vi en enkel, og god lunsj, men vinen vi skulle drikke måtte vi betale for i tillegg… noe som virket unødvendig på et vintog som vi betalte ca kr 3.000,00 pr person for.
Napa Valley wine train
Det som var flott derimot, var at vi besøkte tre forskjellige vingårder, med påfølgende smaking og mulighet til å fylle vinkofferten. Vi hadde det fabelaktig på de forskjellige gårdene, og fikk kjøpt to flasker på hver gård. Vi måtte tenke litt på kvote, bagasje og toll….
Husguden på Raymond, der kjøpte vi en god lagringsvin.Voksne vintønner hvor produksjonen fortsatt foregikk på eikefat. Mange gårder er gått over til stål, noe som ikke påvirker kvalitet, men det føles liksom litt mer ekte når det er eik innblandet.
Interessant foredrag om denne gården mens vi smakte på vinene.
Vinene i California er nokså mye sterkere enn i Europa, ofte på 15%, men utrolig god. Prisene der varierer like mye her som der, og er ikke spesielt rimelig. En hvit Zinfandel får du veldig rimelig, men det er jo et «skambelagt» tema innenfor vinbransjen, da vinen ble produsert ved en feiltagelse….
De mange vinrankene
Vi hadde tre fantastiske dager i Napa, og hit er det fullt mulig å reise med direktefly fra Oslo til San Francisco, leie bil og kjøre til Napa. Leiebiler er ikke dyrt i California.
Tilbake i Napa brukte vi siste kvelden til å rusle rundt i byen, og jammen fikk vi med oss en liten intimkonsert også. Utrolig hyggelig, og god gammeldags rockabilly musikk av en strålende blues artist.Flatbread, servert på Carpe Diem i Napa. En pizza lignende rett, men mye bedre, faktisk. Resturanten anbefales, og bord bestiller du på appen «open table»Vi benyttet også formiddagene til å kjøre rundt i dalen. Det var både flott og vemodig da vi fikk se vårens brannherjing på nært hold.
Nå bar det tilbake til San Francisco, og to dager der. Her ble det besøk på flere av de store attraksjonene som finnes der, og det kommer jeg tilbake til i neste innlegg.
Turen fra Pismo og videre nordover gikk via en omkjøring.
Vi hadde et stort ønske om å kjøre Highway 1 så langt som mulig, så vi kjørte helt nord forbi både Morro og San Simeon og endte ca på Ragged Point, der stoppet veien pga veiarbeid. Turen var både skummel og fascinerende, og jeg skjønner godt at veien må utbedres! Turen gikk tilbake mot San Simeon, og forbi en helt fantastisk verden med Elefant seler og Condorer i store monn.
Omkjøringen begynte ved San Simeone, og turen gikk inn i landet, mot Highway 101. Målet denne dagen var Santa Cruz, via Big Sur. Vi tok av ca ved Salinas, via Monterey, og mot Big Sur På denne måten fikk vi med oss nesten hele Highway 1.
Mange kjente stedsnavn langs veien.
På Big Sur var det et typisk «Hippie» miljø. Jeg vet ikke om alle som var der var like klare i hodet, men desto mer spirituell, ingen tvil.
Vi fortsatte vårt lille eksperiment med å dele porsjoner, og fikk oss en nydelig Sandwich, delt i to.
Stemningen her oppe var utrolig. Roen kunne taes på, og sinnelaget la seg på et harmonisk nivå, selv med musikere som skapte liv og leven, og stor kommunikasjon med publikum. Vi var inne på tanken om å tilbringe natten der, da det ble servert både øl og dram, og vi fikk fryktelig lyst til å være en del av stemningen, men hotellet i Santa Cruz var bestilt, og vi valgte å holde oss til planen.
Turen til Big Sur anbefales både pga den spektakulære utsikten, stemningen og restauranten på toppen.
Så kom vi til Santa Cruz.
En ting vi oppdaget med California var at det å ha benyttet Hotels.com som bestillingsverktøy var smart. For det første ble resepsjonistene lykkelig over at alle data var ferdig lastet inn, og at rommene var forhåndsbetalt, men for oss ble resultatet at betjeningen var kjempehyggelig, og at vi hele veien fikk sjekke inn på rommene før tiden. Vi hadde beregnet god tid og korte kjøreintervaller, så vi kom som regel før tiden.
På hotell Casablanca on the beach fant vi en hyggelig mann med det vi kaller for «Kjeften full av tenner» Tanngarden var på sett og vis kastet inn i munnen på han! Dette førte til mye festlig nord-norsk humor på yttersia av disken, og brede smil på innersiden.
Rommet vi hadde fått tildelt var med utsikt delvis mot stranden, men mest rett i andre hus, så vi ba om å få bytte rom. Dette lot seg gjøre uten problem, og vi fikk tildelt et nytt rom (egentlig en suite) med egen balkong og kjempeflott utsikt mot den fantastiske stranden! Balkongen ble flittig benyttet til kos.
Snadder med bubbler produsert i Napa. Bubblene blir produsert «The Champagne way», så kvaliteten var til tider meget god.
Santa Cruz er en by full av liv. Masse kulinariske opplevelser, samt et utrolig strandliv. Vi fikk gått på Pieren, blant masse andre turister, shoppet litt og studert algelivet i havet… egne plater med hull i, hvor man kunne sammenligne farven på platene mot farven på havet den dagen. Planen med det var at turister kunne ta bilder, og deretter legge det ut på Instagram med #santacruz, så kunne de ansvarlige studere nivået med hensyn til farlige og ufarlige alger på en enkel måte. Smart.
Mat på Oswald med meget bevisste kelnere, bestill bord på forhånd.På tur fra stranden til Oswald fant vi en snarvei med «Mini Lombardstreet» og en enslig Redwood buske.., bittelite..
De to dagene vi hadde satt av her gikk veldig fort, og vi kunne sikkert hatt en natt til her i stede for den vi hadde i Pismo, men da hadde vi ikke hatt tid til rundkjøringen på Highway 1.
Selv i mai var Stillehavet varmt og deilig. Noen bading ble det ikke, men vi fikk da vasset, så nå kan vi si at vi har vært i Stillehavet.
Vi kjørte videre mot Napa via San Francisco. Jeg hadde håpet på å få se Golden Gate Bridge i tåke, og det fikk jeg jammen også!
Et spesielt syn, og en etterlengtet opplevelse.
Vi brukte litt tid gjennom San Francisco, men alle de karakteristiske husene, og alle de fullstendig rette gatene var der, og vi var lykkelige for at vi skulle tilbake dit etter besøket i Napa.
Når du forlater SF kjører du igjennom en tunell, og det var uhyre spesielt! Vi kjørte inn i tåke og 13 gr, og kom ut på andre siden i stekende sol og 20 gr! Her kom vi igjen til vinlandet California! Vinrankene lå på rekke og rad så langt øye kunne se, og vi følte virkelig, at nå var vi igang med vinturen igjen.
De første vinrankene etter SolvangFra San Fransisco til Napa
Vi ankom Napa i et strålende vær, og fant campingen vi hadde bestilt plass på. Et anlegg med både hotell og hytter, og vi hadde bestilt hytte. En fantastisk hytte!!!
River Point Napa Valley Resort, små mobile hytter på rekke og rad med både patio og grillplass.Fullt utrustet med soverom, bad, garderobe, stue og kjøkken med alt hva du trenger for å lage et herremåltid, og drikke vin til. Her kunne vi vært i flere dager!
Nå tenker jeg at jeg tar en pause i skribleriene igjen, men avslutningsvis vil jeg tilføye at Napa var en høydare på turen!
Dette er en skikkelig «western» by. Bygningene er autentisk, tror jeg. Det var en by i full drift, med både eiendomsmeglere og postkontor.
Vi var ikke så lenge der, det var ingen vinutsalg eller markeder der, så vi tok heller turen ut i villmarken
Turen gikk videre inn i cowboy land. Vi passerte skilter med tekster som «No hunting», så vi fikk et visst inntrykk av hvilket område vi befant oss i.
Etter en times tid med å utforske den Californiske landsbygda fant vi ut at det var på sin plass å besøke turens første vingård. Gården het Gainey. Her var det mye god vin å se. Huset var selvsagt åpent for vinsmaking, men Husguden kjørte jo fortsatt bil, og jeg var fortsatt solidarisk, så vi smakte på tre viner, og kjøpte en av dem. En flaske fyldig Chardonnay.
Tilbake i Solvang ble resten av dagen benyttet til rusling rundt i byen, litt mere vinsmaking, og til slutt middag på en av de lokale pizza sjappene.
Dag 3 sto vi opp, og satte kursen videre mot Santa Cruz. Avstanden er ikke så skrekkelig lang, men vi valgte å dele turen opp i to etapper. Hovedgrunnen til det er at Highway 1 var stengt ca midt på, så for å få sett mest mulig stoppet vi i Pismo beach. Etter ankomst Pismo sjekket vi inn på et Motell. Dette var første stedet hvor vi ikke hadde forhåndsbestilt hotell, og resultatet ble deretter. Motellet het Quality Inn, Pismo Beach og var både rent og pent. Litt lytt og elendig frokost gjorde at vi ikke var helt fornøyd, men det verste var at det var for langt å gå til sentrum.
Stranden var fantastisk. Jeg tror nok den må være ganske populær på godværs dager om sommeren. Vi var der i mai, så temperaturen var ikke veldig høy, men vannet holdt bra mye høyere temperatur enn Nord-Norske hav.
Turen fra Pismo, innom Morro Bay og videre langs kysten kommer i neste innlegg, men hygg deg gjerne med tidligere innlegg her på bloggen min 🙂
Turen fra Los Angeles startet ganske tidlig på formiddagen, og turen skulle gå til Solvang, den lille Danske byen i Santa Ynes.
Vi traff på sol og deilig vær et lite stykke forbi Santa Monica, og kjørte langs den fantastiske kyststripen som Highway 1 følger. Ca midt i mellom Santa Monica og Santa Barbara, (muligens ved Ventura) tok vi en liten avstikker opp i fjellet. En fantastisk fjellvei med mange utsiktspunkter.
Nydelig utsikt, og smale veier.
Vel nede på Highway 1 igjen kjørte vi videre. Vi tok av ved Sycamore Beach for å nyte synet av Stillehavet. Det var ganske værhardt akkurat her, så selv om solen stekte sto trærne skevt pga vindene som stabilt liggerover stranden her.
En ekte strandbums, mørkebrun og nesten naken i solen.
En fantastisk fin liten plass.
Så gikk turen videre mot Santa Barbara, hvor vi tok av mot Solvang. Å hvilken perle av en by! Etter tre dager i Los Angeles med kjølig vær, høy støy og høyt tempo, var det velsignet deilig å komme til denne fredens perle!
Været var nydelig, og vi fikk sjekke inn på rommet vårt på Wine Valley Inn lenge før tiden. Der ventet det både vin og snack, og rommet var helt fantastisk, mer en suite enn et vanlig rom.
Koselig å sjekke inn i et typisk hotell i vinlandet California.
Vi fikk faktisk rom helt på toppen av dette fabelaktig og flotte hotellet.
Byen Solvang ble grunnlagt av tre Dansker i 1913.
Møllen midt i Solvang er et kjent landemerke.
Dagen ble tilbragt i byen. På hvert et hjørne var det vinsmaking, og mange av stedene hadde vi reduserte priser pga billetter fra hotellet, deilig.
På en av stedene Royal Oaks, traff vi på en hyggelig dame. Hun presenterte oss for første gang for Amerikansk Bourdeaux….vi gjorde et tappert forsøk på å forklare henne at det ikke er mulig, da Bordeaux ligger i Frankrike, men hun var skikkelig påståelig, så vi lot temat ligge.
Vi lærte senere at når det nevnes Bordeaux i USA, så menes det Bordeaux blend, altså de vanlige druene fra Bordeaux.
Middagen ble inntatt på First Oaks, som selvfølgelig lå i veikrysset mellom First and Oaks.
5 retters med vinpakke kom på ca $100,00 pr.person.
Dette var første dag i Solvang, og 2. dag ble benyttet i Santa Ynes, men jeg tror det er nok for i dag, så resten kommer en annen dag.
For ca 20 år siden begynte jeg og min mann (Husguden) å planlegge en rundtur i USA. Vi visste den gangen ikke helt hvor turen skulle gå, men vi var ganske klar på at turen måtte foregå i Amerikansk bil, helst en Mustang, Cab.
Den gangen var vi fullstendig blakk. Jeg var arbeidsledig, og Husguden jobbet som elektriker, så planen var å overnatte der det passet, og kanskje kjøpe en rimelig bil som vi kunne selge før vi reiste hjem. Unge og idealistiske.
Etter 20 år med sparing, adskillig bedre økonomi, og nøye planlegging, startet turen i Los Angeles, etter å ha vært på reise i 23 timer!
Første stopp var i utleie hallen til Sixt bilutlei hvor vi hentet en nesten ny Mustang cab, 5,0. Iflg Husguden er dette creme dela creme innen biler, jeg har ingen grunn til å tvile på det.
Første stopp var Park Plaza Lodge i West Hollywood…ikke å anbefale. Hotellet var illeluktende, og isende kaldt. Temperaturen på rommet ville vært supert dersom det hadde vært 25 grader ute, men det var 14 grader og regn, så da burdevi få mer enn et laken over oss. Etter å ha nevnt dette for resepsjonen fikk vi utlevert et pledd, men det var også illeluktende. Men nok om det!
Vi var i Hollywood!!! For en opplevelse! Første dag var selvsagt døgnet snudd fullstendig på hodet, så klokken 0500 satte vi oss i bilen for å beundre byen og attraksjonene uforstyrret. Turen gikk først mot Hollywoodskiltet. Vi fant en kronglete vei inne i et tettbebygd nabolag, som gikk helt opp til porten som stengte for bruk av stien. Vi hadde tenkt oss helt opp, men det var ikke mulig pga porten, men du store min tid, vi var nokså nært alikevel.
Vi fikk også sett Beverly Hills, Rodeo Drive, huset der TV serien Charmed ble spilt inn, Venice Beach, Santa Monica Pier og avslutning i West Hollywood og Farmers Marked.
Favorittserie, Charmed
Venice Beach
Farmers Marked, West Hollywood
Santa Monica Pier, og begynnelsen på Route 66.
Kveldens middag foregikk på resturanten SUR, som vi fikk vite er en viktig indegrediens i en TV serie, Real Houswifes of Beverly Hills. Ukjent for oss, men visstnok ganske kjent for millioner av andre rundt om i verden.
Dagene i Los Angeles ble også benyttet i Universals med bl.a en vilter tur gjennom Harry Potters verden…jeg er ikke glad i berg og dalbaner, så jeg satt med øynene igjen og hylte av full hals! Stakkars 10 åring ved siden av oss, meg som hylte og Husguden som lo.
Etters disse fantastiske dagene i Los Angeles gikk turen videre langs Highway 1, via Santa Barbara, til en liten idyllisk «Dansk» by, Solvang, men det skal jeg fortelle om i neste innlegg.
I dag tenker jeg å bare begynne å skrive, fordi jeg rett og slett har for mange temaer i hodet!
Vi lever i en tid hvor lyset spiller en stor rolle. Vi her i nord har nærmest ikke hatt snø i vinter. Det er bare et lite hvitt lag på marken, og isende kaldt. Lenger sør i landet er det enorme snø mengder, og det har vært flere strømbrudd pga strøm master som har vært brutt ned av snømasser!
Nordlyset har nesten lyst uten opphold hver eneste kveld gjennom hele vinteren, og fotografene, samt turistnæringa, er mer enn strålende fornøyd.
Ja, nei, jeg vet ikke, det kom liksom ikke noe til meg i dag som kunne festes på papiret, så da så, god mandag.
Tenk at snart er det jul! For meg har dette bestandig vært den beste tiden på året.
Jeg har laget jul selv siden jeg var 22 år, da stekte jeg min første juleribbe. Jeg hadde kjøpt den på Øko700 i Nittedalen, hvor jeg bodde med min datter på 3 år, og min daværende forlovede.
Som sagt, første juleribba…ingen hadde fortalt meg at den burde vært rutet før jeg kjøpte den… Gode råd var dyre der jeg sto på julaften (ingen hadde fortalt meg at den burde krydres tidligere heller…) med svoren hel! Jeg forsøkte alle knivene i skuffen, men ingen va skarp nok!
Jeg hadde ikke telefon i den tiden, så turen gikk til telefonkiosk for å ringe mor og svigermor, og da ble jeg hjulpen;Finn frem tapetkniven! Så lærte jeg det, og siden da har jeg hatt tapetkniv liggende i kjøkkenskuffen.
Når ribba skulle i ovnen la jeg den inn som ei steik, og med svoren opp… (egentlig hadde ingen fortalt meg noe om hvordan man tilbereder ribbe…) Men tenk, ribba ble god, og svoren sprø, på enkelte plasser… Min bror var på julefeiring hos meg, og han bedyret at det var den beste ribba han hadde smakt.
Ja det var første skikkelige julefeiringen jeg arrangerte, og siden har det blitt mange, mange fler. Jeg har fortsatt ribbe hvert år, og de to siste årene har jeg fulgt Jørn Hoels oppskrift, så forberedelsene starter allerede bittebittelillejulaften, med finale på julaften.
Han jeg var forlovet med den gangen forsvant ut av livet mitt for mange år siden, og nå er jeg jo gift med Husguden, og dermed også ny svigermor. Et vakkert menneske som feirer jul med oss hvert år, og har gjort det de siste 18 årene, og hvert år har hun med det deiligste pinnekjøtt man kan tenke seg (hun og svigerfar) Det er ikke alle som har vært så heldig med valg av svigerforeldre, og det må jeg si, at der har jeg vært verdens heldigste.
Jeg ønsker alle dere følgere en fantastisk jul, med slekt og venner, og ikke minst i ditt eget selskap. Det er så lett å glemme seg selv helt i disse travle dagene.
