Måned: desember 2015

Tenk å være midt i romjula, man har fått alt man ønsker seg, og de du har gitt presanger ser ut til å like det de fikk, og alikevel kjenne litt på en vag følelse av tomhet? Eller kanskje man heller skal kalle det en slags redsel? For hva skjer når jula er over, og det nye året står der, skinnende å ubrukt? Har jeg evnen til å utnytte potensialet et helt nytt år vil bringe?

Når jeg ser bakover til begynnelsen av 2015, så hadde jeg ingen anelse om at kropp og sjel skulle kunne fungere så bra som det har gjort. I januar slet jeg fortsatt med vonde hofter og et sinn preget av store svingninger, som en heis fullstendig ute av kontroll. Nå, ett år etterpå er hoftene så godt som friske, og med rett medisin for de andre plagene, så fungerer også de bedre enn på lenge.

Året har vært fylt med store begivenheter, og mange reiser, og det er nok ingen tvil om at alt dette positive har vært med på å gjøre dagene bedre, og livet enklere å delta i.

Så når jeg nå sitter her og ser litt mørkt på livet, så er det litt godt å vite at man ingenting vet om det som kommer, og at året som kommer kan bli like bra som året vi har forlatt.

Ja se der, der kjente jeg meg bedre med en gang

Ta vare på sjansene, og tørr å utnytte dem God tirsdag

Hva er vel julen uten sosiale eventer? Joda, vi har selvsagt den lille stunden med julerøkelse, julelys og budskapet om Jesus og alle hans medhjelpere, men de stundene har vi jo nesten ikke tid til lenger.

Her i huset er det helt kaotisk! Jeg skal jo gjøre alle vanlige gjøremål som handling av gaver, strikking av gaver, og alt av innpakking (jeg synes papiret på de fleste butikker skjemmer ut innholdet) gjøres også av meg. Her skal jo i skikkelig Husgudinnestil vaskes og ryddes, kastes og kjøpe nytt… Kanskje en ny kjole? Et lite smykke til julebordet?

I år har jeg ryddet klesskap til den store gullmedalje, og i ettermiddag kjøres flere sekker ned til redaksjonen til Gatemagasinet Virkelig. Jeg håper inderlig at disse klærne kan komme noen til gode, at kanskje ei lita prinsesse kan få ny kjole, og en liten prins kan få ny dress.

Jeg tenker ofte på hvor heldig jeg er, som har det livet jeg har. For over 20 år siden kunne det se ut som at livet skulle ta en helt annen vending, men heldigvis bikket det den rette veien. Fra å være arbeidsledig og blakk gikk Karma inn for å hjelpe meg, og plutselig sto jeg som daglig leder i egen butikk. Så merkelig kan livet være. Tro hva som hadde skjedd om ikke de riktige menneskene hadde kommet inn i livet mitt akkurat da, og den annonsen i avisen ikke hadde stått der?

I disse juletider, spesielt da, sniker takknemmelige tårer seg frem og lar meg føle på gleden over å være til, over å være velsignet heldig, og over det livet jeg har fått til odel og eie.

Så kanskje det eneste jeg trenger å bli flinkere til er å nyte? Nyte livet, nyte gleden og føle meg hel sammens med gode venner og familien? Ja det tror jeg at jeg skal øve på, så kan jeg samtidig sende gode og varme tanker til Jesus barnet og de tre visemenn.

Fortsatt god advent.