Det er snart desember, og mørketida er faktisk godt i gang, og har vel egentlig vært i gang siden mars?
Det er en forferdelig tung tid vi har bak oss, og kanskje foran oss, selv om nyhetene om vaksiner både fra England og USA er gode 🙂
Mange sliter i mørketida, mer enn i lyse måneder, og når mørketida nå har pågått i hele sommerhalvåret er det kanskje ikke så rart at ventetiden ved landets psykiatriske institusjoner er lengre.
Dette med det mørke man bærer med seg er så individuelt, og noen synes at begrepet «styggen på ryggen» er både forslitt og feil. Det er så utrolig mange som sitter med dette inni seg, liksom inni margen! Det er som en levende organisme som pulserer i sitt eget slimete tempo.
Noen ganger kan det være nok med en avvising, en uventet krass tone, et avslag av uansett slag, eller et tilbud man ikke klarer å takke ja til. Dette er ikke noen sedvanlig «Styggen på ryggen», dette er livet!
Så hvordan møte disse med sitt eget mørke inni seg? En telefon kan få slimet til å blomstre, og en plutselig invitasjon er muligens ikke noe bedre.
Jeg tror kanskje en enkel melding med enkle spørsmål kan være det beste. Et lite «Hei, er du der?» er ofte det beste, litt som Rema, det enkle er ofte det beste 🙂
Krav om deltagelse av noe slag kan vær tungt, men enkle spørsmål kan nå langt <3
I denne den mørkeste delen av mørketia kan det være omtrent umulig å se hvem som sliter, de fleste er nærmest programforpliktet til å smile, til å rekke, til å klare alt. Så om du kjenner noen du ikke har hatt kontakt med på ei stund, hva med å sende ei lita melding?
«Hei, er du der?»
Tenn et lys, både fysisk og psykisk, det når langt <3
Så, om du ikke allerede har gjort det, heng opp lys, både inne og ute, og spre lys til alle kanter <3
God førjulstiden til dere alle 🙂