Måned: januar 2016

Noen ganger må jeg tenke mer enn andre ganger, er det jeg som er rar, eller er det resten av verden som er rar? Jeg tenker på den «Intergalaktiske» verden på Facebook, og ellers i den vanlige verden.

Jeg omfavner venner hardt når vi møtes, sånn skikkelig god klem med begge armene godt rundt hele ryggen. Jeg ser folk rett inn i øynene, og jeg gir ros (og ris)

Og jeg deler heller en god vin under tilbereding måltidet, enn flere flasker etterpå.

Når jeg ser på andre som klemmer, så holdes hender på skuldrene, og berøringen er minimal. Øyekontakten er ofte borte i løpet av et kort sekund, og klemmen avsluttes hurtig.

Dersom noen skriver noe pent, bemerker jeg det, har jeg hatt en god opplevelse et sted, så forteller jeg om det. Er noen flink,  syk, sprek eller vakker, så gir jeg noen ord, til oppmuntring og glede. Dersom noen har bursdag forsøker jeg å gratulere alle med dagen, og som regel med flere ord.

Det er det ikke alle som gjør.

Noen er ikke sånn, eller, mange er ikke sånn.

Jeg selv er ganske følsom, og kanskje derfor mer oppmerksom på dette enn andre, derfor alt dette som står over her, jeg sier også veldig mye rett frem, av og til for mye.

Jeg sier ikke at den måten jeg er på er rettest, eller at det er feil, men kan det tåles at jeg er sånn?

Forleden dag var jeg i byen, og der vandret jeg rundt i sånn ca en times tid, og møtte masse fremmede mennesker på min veg, og jeg smilte varmt til alle jeg møtte. Noen så fort en annen vei, noen så ut som at de lurte på om de kjente meg, og noen smilte tilbake. De som smilte tilbake så ut som om de våknet til en solskinnsdag, og ga et smil som strålte opp hele ansiktet. Jeg tror at de sist nevnte lever lenger.

Jeg må innrømme at jeg har vonde og tunge dager, jeg er ikke i like god form bestandig, men skal jeg dermed la det ta styringen i livet mitt? Nei vet du hva, det hadde blitt et vondt, tungt og trist liv.

Så det jeg vil frem til er; Klem mer, smil mer og lev mer!

Nå skal jeg se på Petter Northug og NM 😃

Når man bord  i Nordnorge er det viktig å ta vare på seg selv i mørketida. Mange er skrekkelig deprimerte i disse månedene hvor vi ikke har sol.

Men det er da vi må se oss rundt, skikkelig se, for det er utrolig vakkert!

En tur ut i den lyseblå timen kan være rett og slett fantastisk medisin! Det er kanskje ikke vitenskapelig bevist, men man kjenner det, Endorfinene strømmer til.

Hva med å ta seg en tur i fjæra? Se om den gamle, lekke båten ligger der enda?

Kanskje legge seg ned å slappe litt av i tanga?

Ja her i nord i mørketida kan vi lade batteriene, sove litt lenger, legge oss litt tidliger, og kanskje føye på med en liten middagslur? For når mørketida over,  har vi sol hele døgnet, og da kan vi stå opp tidlig, legge oss sent og droppe middagsluren, for nå er tiden for en vilter årstid her.

Grip dagen!

 

En interessant oppdagelse. Ja at vinteren er vinterlig? Jeg bor i Tromsø, og farter en del rundt både i Norge, og ellers i Europa, og kan med lengsel se på bilder og innlegg fra sydligere trakter om vinteren, og kjenne på at jeg til tider har det både mørkt og kaldt.

Men hør nå her, det er jo bare å si opp jobben, selge huset og kjøre til varmere strøk! Jeg selv liker faktisk vinteren, og når gradestokken kryper ned mot -14, og en bitteliten vinterstorm kaster sine vinder rundt husveggene, da er det jo bare vinter! Og at det snør, mye eller lite, det er jo for svarte vinter!

Det er selvfølgelig fryktelig å være hjemløs under slike forhold, men slik er det nå engang, når det er vinter, og vi kan rett å slett «Love it or live it»

Jeg mener ganske klart at vinter og vinterkulde er mer å foretrekke enn vinterslaps og varmegrader, og at landet vi bor i byr på begge deler, så er jo valget vårt.

Jeg flyttet til hovedstaden for noen år siden, og kunne ringe hjem på 17. mai å fortelle at Hawairosen blomstret i hagen, og svaret hjemmefra var at min far hadde vært ute å måket vei til flaggstanga! Jeg  syntes der og da, at jeg var den heldige av oss to, men himmel og hav, jeg hadde nettopp overlevd min første (og eneste) østlandsvinter, med nød og neppe! Bare mildvær, snøslaps og utrolig mye skittene veier! Jeg flyttet nordover igjen, og priser meg lykkelig over 18 gr om sommeren, og skikkelig vinter om vinteren, så kan jeg heller her på tampen innrømme at jeg gleder meg til juni, for da går turen rett til Cannes, med sol, varme, sandaler og lange late dager under parasollen.

God tirsdag.