Hva med oss som smiler?

Noen ganger må jeg tenke mer enn andre ganger, er det jeg som er rar, eller er det resten av verden som er rar? Jeg tenker på den «Intergalaktiske» verden på Facebook, og ellers i den vanlige verden.

Jeg omfavner venner hardt når vi møtes, sånn skikkelig god klem med begge armene godt rundt hele ryggen. Jeg ser folk rett inn i øynene, og jeg gir ros (og ris)

Og jeg deler heller en god vin under tilbereding måltidet, enn flere flasker etterpå.

image

Når jeg ser på andre som klemmer, så holdes hender på skuldrene, og berøringen er minimal. Øyekontakten er ofte borte i løpet av et kort sekund, og klemmen avsluttes hurtig.

image

Dersom noen skriver noe pent, bemerker jeg det, har jeg hatt en god opplevelse et sted, så forteller jeg om det. Er noen flink,  syk, sprek eller vakker, så gir jeg noen ord, til oppmuntring og glede. Dersom noen har bursdag forsøker jeg å gratulere alle med dagen, og som regel med flere ord.

Det er det ikke alle som gjør.

Noen er ikke sånn, eller, mange er ikke sånn.

image

Jeg selv er ganske følsom, og kanskje derfor mer oppmerksom på dette enn andre, derfor alt dette som står over her, jeg sier også veldig mye rett frem, av og til for mye.

image

Jeg sier ikke at den måten jeg er på er rettest, eller at det er feil, men kan det tåles at jeg er sånn?

Forleden dag var jeg i byen, og der vandret jeg rundt i sånn ca en times tid, og møtte masse fremmede mennesker på min veg, og jeg smilte varmt til alle jeg møtte. Noen så fort en annen vei, noen så ut som at de lurte på om de kjente meg, og noen smilte tilbake. De som smilte tilbake så ut som om de våknet til en solskinnsdag, og ga et smil som strålte opp hele ansiktet. Jeg tror at de sist nevnte lever lenger.

cropped-image-4.jpeg

Jeg må innrømme at jeg har vonde og tunge dager, jeg er ikke i like god form bestandig, men skal jeg dermed la det ta styringen i livet mitt? Nei vet du hva, det hadde blitt et vondt, tungt og trist liv.

Så det jeg vil frem til er; Klem mer, smil mer og lev mer!

Nå skal jeg se på Petter Northug og NM 😃

3 kommentarer til «Hva med oss som smiler?»

  1. De som smiler så mye som deg, både til livet generelt og til andre mennesker, tror jeg ikke nødvendigvis lever lengre. Det jeg derimot tror er at de lever BEDRE!
    Jeg har kjent flere som smilte til livet og som desverre forlot oss alt for tidlig. Jeg kjenner også til enkelte negative mennesker som forpester alt og alle rundt seg, og er så gamle at jeg lurer på om de blir igjen her på jorda bare for å gjøre livet surt for oss andre.
    Jeg er ikke i tvil om hva jeg foretrekker hvis jeg må velge. Derimot er det ikke alltid like lett å være positiv og glad når man får en tyngre periode midt i fleisen….
    Da tenker jeg ofte på deg og din humørspredning og positivitet! Du er en stor inspirasjonskilde til hvordan man kan spre glede, latter og optimisme både for seg selv og andre.
    Jeg kjenner deg egentlig bare så vidt, men likevel føler jeg at vi er gamle kjente. Man blir i godt humør av deg og din flotte familie, i hvertfall de to jeg har hatt æren av å møte i tillegg til deg.

    Tusen takk for den energien du deler! Jeg er sikker i min sak når jeg slår fast at den er til stor glede og inspirasjon for mange fler enn meg!

    Fortsett å smil Husgudinnen, om tiden du er tildelt blir lengre eller kortere av det er uvisst.
    Derimot er det sikkert at tiden får en mye bedre kvalitet for deg og de rundt deg. Det er det viktigste mener jeg!

    1. Det var gode ord, og de tar jeg med meg videre Slike kommentarer gjør meg inspirert til å fortsette å smile, så får det nå være så som så med livslengden Jeg får tenke kvalitet foran kvantitet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.