Veldig heldige meg, som har så kjekke barn som har laget adventskalender til meg 😃
Nå er mine barn, alle tre, blitt så stor, at en 31 års lang tradisjon ble avsluttet i fjor, og tenk, da fortsetter de den med å snu den, og lage en til meg 😍
Når man som den Husgudinnen jeg er, stadig vekk sitter og filosoferer over livets viderverdighet, så undrer jeg jo av og til på om mine barn vil si at de har hatt en god oppvekst? Om det er mye de har savnet? Og da mener jeg ikke de materielle tingene, for økonomien var jo ikke så bra i 1984 som den er nå i dag, men selve barndommen? Om den opplevdes bra? Jeg har ikke tall på alle gangene samvittigheten har vært skikkelig svart og vond, for noe det ble for lite av, for sjeldent, for mye eller for ofte!
En mors lodd her i livet er vel den dårlige samvittigheten, og alle gangene man vet at man ikke strakk til på den ene eller den andre måten, og fortsatt kjenner stikk av i sjela.
Når man står med det lille nurket i armene vet man at man vil gi det hele verden, himmelen og månen med, men så, underveis, så ser man at man ikke strekker til. Det er da jeg har spurt meg selv; er dette nok, blir dette nok? Vel, det er spørsmål man sjeldent får svar på, men når jeg da får en så totalt overraskende og utrulig herlig presang som en hjemmelaget adventskalender, da har man gjort noe rett, kanskje bare bittelitt, men det er da noe.
Og med disse bevingede ord ønsker jeg dere alle en søt og herlig adventstid 😍