En interessant oppdagelse. Ja at vinteren er vinterlig? Jeg bor i Tromsø, og farter en del rundt både i Norge, og ellers i Europa, og kan med lengsel se på bilder og innlegg fra sydligere trakter om vinteren, og kjenne på at jeg til tider har det både mørkt og kaldt.
Men hør nå her, det er jo bare å si opp jobben, selge huset og kjøre til varmere strøk! Jeg selv liker faktisk vinteren, og når gradestokken kryper ned mot -14, og en bitteliten vinterstorm kaster sine vinder rundt husveggene, da er det jo bare vinter! Og at det snør, mye eller lite, det er jo for svarte vinter!
Det er selvfølgelig fryktelig å være hjemløs under slike forhold, men slik er det nå engang, når det er vinter, og vi kan rett å slett «Love it or live it»
Jeg mener ganske klart at vinter og vinterkulde er mer å foretrekke enn vinterslaps og varmegrader, og at landet vi bor i byr på begge deler, så er jo valget vårt.
Jeg flyttet til hovedstaden for noen år siden, og kunne ringe hjem på 17. mai å fortelle at Hawairosen blomstret i hagen, og svaret hjemmefra var at min far hadde vært ute å måket vei til flaggstanga! Jeg syntes der og da, at jeg var den heldige av oss to, men himmel og hav, jeg hadde nettopp overlevd min første (og eneste) østlandsvinter, med nød og neppe! Bare mildvær, snøslaps og utrolig mye skittene veier! Jeg flyttet nordover igjen, og priser meg lykkelig over 18 gr om sommeren, og skikkelig vinter om vinteren, så kan jeg heller her på tampen innrømme at jeg gleder meg til juni, for da går turen rett til Cannes, med sol, varme, sandaler og lange late dager under parasollen.
God tirsdag.